Hvordan skaper vi et mer bærekraftig matsystem i landbrukssektoren?

Verdens evne til å brødfø den voksende befolkningen er truet, og uten større sosioøkonomiske og miljømessige endringer blir det umulig å oppnå et bærekraftig matsystem i landbrukssektoren.

Dette er hovedbudskapet i Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) sin rapport «The future of Food and Agriculture – Drivers and triggers for transformation” som nylig ble publisert.

Hvilke krefter påvirker fremtidens matsystem?

Hva er matsystemet i landbrukssektoren? På engelsk agrifood systems.

På engelsk kalles det agrifood systems, men ved mangel på en god norsk oversettelse av ordet har vi valgt å kalle det for matsystemet i landbrukssektoren.

FAO definerer agrifood systems som: “Hele spekteret av aktører, og deres sammenkoblede verdiøkende aktiviteter, engasjer i primærproduksjonen av mat og andre landbruksprodukter, samt lagring, håndtering etter høsting, transport, bearbeiding, distribusjon, markedsføring, avhending og forbruk av alle matvarer, inkludert de av ikke-landbruksopprinnelse”

FAO-rapporten identifiserer 18 såkalte drivere som omfatter sosioøkonomiske og miljømessige krefter, og analyserer videre hvordan driverne samhandler og former de ulike aktivitetene i matsystemet i landbrukssektoren. Dette inkluderer dyrking, prosessering og konsum av maten.

Fattigdom og ulikheter, geopolitisk ustabilitet, forringelse av ressurser og klimaendringer er noen av nøkkeldriverne, og hvordan disse driverne blir håndtert vil bestemme hvordan fremtiden for mat vil bli.

Om vi fortsetter som før advarer rapporten om en fremtid definert av vedvarende matusikkerhet, ødeleggelse og forringelse av ressurser og uholdbar økonomisk vekst.

Fire fremtidsscenarioer

Rapporten illustrerer fire fremtidsscenarioer for matsystemet i landbrukssektoren som gir ulike resultater når det gjelder matsikkerhet, ernæring og generell bærekraft.

«More of the same (MOS)» - Som ser for seg å fortsette som før ved å reagere på hendelser og kriser.

«Adjusted future (AFU)» - Der noen trekk mot bærekraftige agrifood systems skjer i et sakte, usikkert tempo.

“Race to the bottom (RAB)” – skildrer en verden i oppløsning i den verste versjonen av seg selv.

«Trading off sustainability (TOS)» - der kortsiktig BNP-vekst byttes ut for inkludering, motstandskraft og bærekraft i landbruksmat, sosioøkonomiske og miljømessige systemer.

Fremtidsscenarioene er ment som et strategisk virkemiddel som kan hjelpe til med å analysere vår matfremtid.

Triggere for transformasjon

For å øke mulighetene til å skape en mer bærekraftig og robust fremtid for matsystemet i landbrukssektoren, understreker rapporten at det haster med å endre kurs. Den foreslår fire sentrale «triggere for transformasjon»;

Forbedret styring
Kritiske og informerte forbrukere
Bedre inntekts- og formuesfordeling

Innovative teknologier og tilnærminger.

Forbrukernes og investeringenes rolle

Rapporten tar videre for seg hvordan forbrukere må være mer ansvarlige aktører da de ved å velge produkter som er mer miljømessig- og sosialt ansvarlige og mer næringsrike, kan ha makten til å utløse transformative prosesser og flytte etterspørselen av ulike produkter.

Rapporten peker også på at det ikke bare er forbrukernes påvirkningskraft som har noe å si når vi er en økende befolkning på allerede begrensede ressurser.

Teknologiske innovasjoner er en del av løsningen, og teknologiene og tilnærmingene er også tilgjengelige for de mer sårbare.

Også investeringer i sosiale resultater og økt sosial kapital for å få folk ut av fattigdom vil være viktig i transformasjonen. Rapporten anbefaler at rikere land må være villige til å bære mer av kostnadene ved transformasjonen.

Veien videre

Det blir ingen enkel oppgave å skape et mer bærekraftig og robust matsystem i landbrukssektoren, og rapporten påpeker at både regjeringer, beslutningstakere og forbrukere må gjøre en større innsats.

I bærekraftsamtalen de siste årene har vi stadig hørt at de rikeste i verden står for mesteparten av klimagassutslippene, men at det er de som står for minst utslipp som blir mest berørt. Rapporten presiserer at land og sosiale grupper som har mulighet til å betale for transformasjonen til et mer bærekraftig matsystem må gjøre dette for å avlaste de som er mest berørt av en ikke-bærekraftig utvikling.

Vi må foreta et valg for å erstatte mål som ikke er bærekraftige, skriver FAOs generaldirektør i rapportens forord: Skal vi fortsette med umiddelbart forbruk og velvære, eller investere for å sikre en bedre fremtid for nåværende og neste generasjoner? Skal vi bestemme hvordan kostnadene ved en ikke-bærekraftig utvikling skal belastes rikere samfunn til fordel for fattigere?

Behov for akutte tiltak

Befolkningen i verden øker fortsatt, og det er anslått at det kommer til å være nærmere 10 milliarder mennesker i verden i 2050. Å brødfø 10 milliarder mennesker blir en enorm utfordring hvis det ikke gjøres betydelige forsøk på å snu dagens utvikling.

Rapporten peker på den store avstanden for å nå bærekraftsmålene, men at dersom regjeringer, forbrukere, bedrifter, akademia og det internasjonale samfunnet handler her og nå, er det fortsatt mulig å oppnå en langsiktig bærekraftig endring.