INNSPILL: Kvinner må ha tilgang til samme organisering, lover, kunnskap og teknologi som menn
Minst 150 millioner flere kvinner enn menn opplevde matmangel i 2021. Samtidig vet vi at kvinner er en uutnyttet ressurs når det kommer til matproduksjon. Gjennom å gi kvinner samme tilgang til opplæring, land, kreditt og innsatsfaktorer som menn, vil avlingene globalt kunne øke med 20-30 prosent og antallet sultne mennesker i verden kan reduseres med 12-17 prosent.
I denne artikkelen finner du Norges Vels innspill til Utenriksdepartementets nye handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken som lanseres i august.
I dag er kvinnelige matprodusenter oftest representert i den delen av verdikjeden hvor arbeidsinnsatsen er størst, men verdiskapningen lavest. Kvinnene dyrker maten, men deltar i mindre grad når den foredles til ulike produkter og går videre til forbrukerne.
det handler både om rettigheter og at det faktisk lønner seg
Og fortsatt forkorter matlaging mange kvinners liv. Tradisjonelle kokeovner som basere seg på ved eller trekull gir helsefarlig røyk og sot og bidrar til avskoging og dårligere økosystemer. I tillegg er det tidkrevende og mange steder farlig for kvinner å hente inn ved.
Å tette disse gapene mellom kvinner og menn handler både om rettigheter og at det faktisk lønner seg. Men skal man lykkes, må det iverksettes tiltak som ikke bare sikrer at kvinner deltar, men at de faktisk får mulighetene til å oppnå de samme resultatene som menn. De skal kunne produsere like mye og tjene like godt. Skal vi oppnå likestilling må vi tenke resultater for kvinner i alle prosjekter, uansett om hovedfokus er klima, skog, matsikkerhet, energi eller næringsutvikling.
Dette perspektivet ligger også til grunn for UDs nye handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.
Basert på Norges Vels erfaringer og kunnskap er dette noen av tiltakene vi mener bør inn i den nye handlingsplanen:
I Norges Vel har vi lang erfaring med å jobbe med organisering av matprodusenter. Ved å prioritere at kvinner blir organiserte på lik linje med menn, kan de i større grad delta i hele verdikjeder og dermed tar del i en langt større del av verdiskapningen enn de gjør i dag.
Videre må man jobbe for å endre de lovene som i dag hemmer kvinners deltakelse i blant annet landbruket, som for eksempel manglende landrettigheter. Og man må man prioritere å gi kvinner samme tilgang til opplæring, innsatsfaktorer og kreditt som mannlige matprodusenter.
Et annet tiltak som vil være helt grunnleggende for å sikre kvinners deltakelse framover, er å sørge for at kvinner får tilgang til og opplæring i digitale verktøy og bruk av ny teknologi. 43 prosent færre kvinner enn menn har tilgang til internett i Afrika sør for Sahara. Dette skaper store utfordringer for kvinners økonomiske deltakelse og det er en fare for at ny teknologi som fremmer utvikling faktisk bidrar til mindre likestilling.
Klimasmart teknologi og energiløsninger blir stadig viktigere. Et viktig tiltak for økt likestilling framover er å prioritere teknologi og løsninger som kommer kvinner til gode og er tilpasset deres liv, for eksempel gjennom arbeid med moderne, gjerne solcelledrevne kokeovner. Kvinner må ikke sitte igjen med den kunnskapen eller teknologien som var relevant for fem år siden, men som nå er irrelevant på grunn av klimaendringer