Innsikt: I fremtiden kan klimasmarte gårder gå på batteri

Mange gårdbrukere kan i større grad produsere energi til eget bruk basert på fornybare energikilder. Men behovet for strøm er ikke alltid til stede samtidig som strømmen blir produsert. Derfor vil løsninger med batterier bli noe vi ser mer av i tiden fremover.

Av: Ragnhild Bjelland-Hanley, seniorrådgiver i Norges Vel
Denne artikkelen er tidligere publisert i fagbladet Fjørfe

Energilagring er noe de fleste av oss har allerede, men kanskje uten at vi tenker over det. Varmtvannsberederen i boligen er nemlig et lite varmelager. Energi kan lagres i mange former, og de ulike lagringsformene varierer i forhold til om de kan lagre energien i et kortere eller lengre tidsrom.

Batterier for lagring av solenergi på Skjerpe gård i Rogaland. Foto: Karianne Fuglerud Ingerø, NFL

Elektrisk energilagring i batterier er en energilagringsform hvor man har sett betydelige teknologifremskritt de senere årene. Det skilles ofte mellom batterier som er faste installasjoner, såkalte stasjonære batterier, og batterier som er mobile, så som batterier i elbiler. Det finnes flere batteriteknologier, men litium-ion-batterier stod for 90 prosent av ny stasjonær batterikapasitet i 2017.

Reduserer strømregningen

Det finnes flere måter som et batteri kan gjøre nytte for seg, men for en gårdbruker vil det mest interessante aspektet per i dag normalt være å redusere egen strømregning gjennom:

Økt forbruk av egenprodusert strøm fra f.eks. et solcelleanlegg (overskuddsstrøm lagres til senere bruk i stedet for at den sendes ut i nettet til en ofte lav pris – som regel spotpris)
Reduksjon av effekttopper i strømforbruket (også kalt peak-shaving), hvilket er kostnadsbesparende dersom man betaler for bruk av effekt (effekttariffer vil sannsynligvis bli en realitet for enda flere i kommende år)
Nødstrømsløsning dersom det reduserer eller eliminerer behovet for dieselaggregater

Bruker solceller og batteri i fjørfeproduksjon

I kyllingproduksjon er det ikke mulig å redusere utgifter på så mange av innsatsfaktorene, men en kan spare litt på gjennomtenkte løsninger for oppvarming og strøm. Det handler om å ta langsiktige investeringer for å oppnå lønnsomhet på sikt.

Kyllingbonden Ole Martin Leirflåt på Skjerpe gård i Rogaland har gått til anskaffelse av både flisfyringsanlegg, solceller og batteri. Dette er det første kyllinghuset i Norge som fullt ut utnytter et solcelleanlegg med integrert batteri for å oppnå alle de tre nytteaspektene nevnt ovenfor: Batteribanken lagrer overskuddsenergi fra solcellene, sørger for nødstrøm dersom det skulle bli nødvendig (sikrer drift av viftene i tre timer dersom strømmen går), og reduserer effekttopper i strømforbruket.

Les mer om Ole Martin Leirflåts løsning i denne artikkelen fra fagbladet Fjørfe.

Kan bli en kilde til inntjening

I årene fremover vil man kanskje se en utvikling hvor et batteri er en kilde til direkte inntjening. Batteriet kan lades når strømmen er billig, og selge med profitt når strømmen er dyrere. Batterier kan også levere flere viktige tjenester til kraftsystemet, og man kan se for seg at batterieieren får betalt for tjenester som for eksempel frekvensstøtte i balansemarkedet gitt at det finnes markeder og forretningsmodeller for disse tjenestene.

Kostnadene vil halveres mot 2030

Batterimarkedet i Norge er per i dag ikke et modent marked, men det forventes at dette vil endre seg. Nyere kostnadsdata viser kostnader i størrelsesorden 4 000 – 6 000 kr/kWh i enkelte prosjekter, og Norges vassdrags- og energidirektorat spår at kostnadene for stasjonære batterier vil halveres frem mot 2030.

Et batteri er fremdeles en dyr investering som ikke gir mening for flertallet av bønder, men dette kan endre seg innen noen år, særlig dersom batteriet kan oppfylle flere nytteaspekter.

Les mer om lokal energiproduksjon og energilagring i Bruk av fornybar energi i det norske landbruket: En praktisk veileder. Veilederen er utviklet ved hjelp av midler fra Fylkesmannen i Oslo og Viken.