Krevende tider for internasjonalt utviklingsarbeid

Lokale risprodusenter i Tanzania ved vanningsrennene de selv har gravd ut og som samler og fører regnvannet ut på rismarkene.

Lokale risprodusenter i Tanzania ved vanningsrennene de selv har gravd ut og som samler og fører regnvannet ut på rismarkene.

Reinaart Pretorius, som leder Norges Vels internasjonale arbeid, forteller her om hvordan koronakrisen påvirker arbeidet innen landbruk og akvakultur i Afrika.

Norges Vel arbeider med næringsutvikling blant annet i Tanzania, Mosambik og på Madagaskar. Som mange andre organisasjoner har Norges Vel stoppet all reisevirksomhet til sine prosjekter på grunn av koronapandemien. Dette påvirker prosjektene våre på flere måter.

Reinaart Pretorius (til høyre) med lokale risprodusenter og samarbeidspartnere i Tanzania

Reinaart Pretorius (til høyre) med lokale risprodusenter og samarbeidspartnere i Tanzania

Forsinkelser og lav kronekurs

– For det første blir det en del forsinkelser siden ikke alle kan møtes som vanlig. Gjennomføringen av en del aktiviteter i noen prosjekter er derfor vanskelig fordi nøkkelpersoner ikke kan komme seg til prosjektet. Hjemmekontor praktiseres i de fleste landene hvor vi jobber og tilgang til stabilt internett er derfor avgjørende, men ikke alltid så enkelt, forklarer Pretorius.

Han forteller også at situasjonen med lav kronekurs er en utfordring i situasjonen vi har nå.

– I noen tilfeller har vi partnere som taper 15-20 prosent av opprinnelig budsjett på grunn av en svekket kronekurs mot dollar. Dette har betydning for antall aktiviteter som kan gjennomføres, og som igjen kan ha effekt på måloppnåelsen i prosjektene. Her gjelder det å holde fokus på hovedmålene i prosjektene våre, som er økt matsikkerhet og redusert fattigdom og hvordan vi får dette til i en utfordrende tid.

Matsikkerhet bekymrer

Innen områdene organisasjonen jobber med, så er det fiskeoppdrett og risproduksjon som bekymrer mest.

–Vi ser spesielt at det kan være krevende å oppnå stabile leveranser av innsatsfaktorer som fiskefor og jordforbedringsmidler, siden disse ofte må importeres. Avhengighet av leveranser utenfor landets grenser gjør arbeidet vårt sårbart. Stengte landegrenser og produksjonsstopp av innsatsfaktorer forsinker og reduserer produksjonen i disse sektorene. Dette kan på sikt påvirke matsikkerheten om situasjonen vedvarer.

Er det noen av landene som er spesielt berørt?

– Alle landene er berørt på sin måte og det er vanskelig å peke ut noen spesifikke land. Jeg personlig føler nok at Madagaskar og Mosambik sliter litt mer fordi jeg forstår det slik at de har litt dårligere infrastruktur innen helse enn de andre landene vi jobber i. Generelt sett så har heller ikke utviklingsland så gode krisepakker som vi har her i landet, noe som selvfølgelig gjør situasjonen usikker. En annen utfordring er at mange ikke stoler på tallene om smittede som myndigheter publiserer, og dette gjelder for alle land vi jobber i.

Dammer for oppdrett av tilapia på Madagaskar

Dammer for oppdrett av tilapia på Madagaskar

Krevende merarbeid

Hva er det aller mest utfordrende, tenker du?

- Det er helt klart at Covid-19 har tvunget oss til å tilpasse oss veldig raskt til en ny hverdag. Det mest krevende har vært å holde oversikt over utviklingen i ulike prosjekter og ulike land når situasjonen har endret seg så raskt. Dette er en fortløpende prosess. Så langt har vi klart det bra og vi har vært i stand til å tilpasse oss raskt. Når jeg sier oss mener jeg Norges Vels prosjektledere og partnere i utlandet. Jeg merker at jeg blir stolt over endringsviljen selv i usikre tider.

- Den største utfordringen vår nå er å tilpasse partnerbudsjetter i tråd med det nye nivået på dollarkursen, samt å sikre at partnere nå selv kan ta et større ansvar for prosjektgjennomføring. God, tydelig kommunikasjon mellom prosjektleder og partner er derfor veldig viktig og vil være avgjørende om vi ville lykkes i våre prosjekter. Det er for tiden enormt mye koordinering mellom prosjektlederen, partner og donor, med mye krav til rapportering, inngåelse av partnerkontrakt, justering av planer og budsjett som er krevende. Det blir nok ikke mulig for våre prosjektledere å gjøre feltbesøk før mot slutten av året, avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg, sier Pretorius. Støtte fra myndighetene

Hvordan opplever du samarbeidet med Norad og andre bevilgende myndigheter i den situasjonen vi nå er inne i?

– Samarbeidet med donorer og andre myndigheter har vært veldig bra. Når Norad og Utenriksdepartementet viser så stor forståelse for potensielle endringer i prosjekter og gjennomføring så gjør dette vår jobb lettere. Vi er veldig takknemlige for det. Vi har blant annet fått lov til å flytte større avsatte midler til andre aktiviteter i prosjekter om det er nødvendig, samt at vi fikk fritak for egenandeler for 2020. Slike tiltak hjelper stort i en utfordrende situasjon. Er det noen tiltak du savner som kunne gjort det enklere å drive internasjonal virksomhet nå?

– Korona kom raskt inn i hverdagen vår og jeg synes nok at vi kunne vært enda bedre forberedt på digitale kommunikasjonsløsninger. Microsoft Teams brukes hyppig hele tiden internt, og det fungerer veldig bra, men de fleste av våre partnere i utlandet er fortsatt på Skype, WhatsApp og selvfølgelig vanlig e-post. Dokumentdeling og digital koordinering vil bli enda viktigere i tidene som kommer, mener han.

Mer digital kommunikasjon og færre reiser

Til slutt, har det dukket opp nye perspektiver eller muligheter som følge av krisen?

– Absolutt. Vi, som mange andre, har tatt store digitale steg på veldig kort tid. Det kommer til å bli mye sterkere fokus på digitalisering i alle prosjektene våre, samtidig som det blir færre utenlandsreiser for prosjektledere. Digitale møter har fungert veldig bra så langt, og er ofte mye mer effektivt enn tradisjonelle møter – dette gjør at vi sparer miljøet, tid og kostnader.

Jeg regner med at vi som er en Miljøfyrtårn-organisasjon vil ta ytterligere grep for å ta i bruk digitale løsninger

- Ellers ser vi at lokale partnere tar et enda større ansvar og at kommunikasjon og koordinering mellom alle parter blir tydeligere. Nettkursing og workshops med partnere og målgrupper er veldig relevant, og vi vil se mer av dette i fremtiden. Norges Vel som organisasjon kan også lære noe her.

- Hjemmekontor, for eksempel, har vist seg å fungere ganske bra for de aller fleste. Jeg regner med at vi som er en Miljøfyrtårn-organisasjon vil ta ytterligere grep for å ta i bruk digitale løsninger, avslutter Reinaart Pretorius.

Anne Tollerud