Meninger: Etter krisen må vi åpne opp

I skrivende stund står vi midt i den mest omfattende krisen vi har opplevd siden 2. verdenskrig. Akkurat nå er det først og fremst liv og helse som gjelder, men at ringvirkningene kommer til å prege oss i lang tid er vi ikke i tvil om. Flere stiller allerede spørsmålet om koronakrisen også kommer til å endre oss som samfunn. Det er det flere grunner til å tro, og vi har gode tradisjoner å trekke veksler på. 

Denne kronikken stod på trykk i Nationen 10. april 2020.
Skrevet av:

Eli-Grete Høyvik, preses i Norges Vel 
Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Norges Vel 

En annen krig som påvirket Norge i stor grad var Napoleonskrigen. Handelsblokaden i Skagerak skapte hungersnød i Norge, og blottstilte vår åpenbare mangel på selvforsyning. Vi fikk ikke korn til landet og sulten bredte om seg. I kjølvannet av dette etablerte Kongen i Danmark organisasjonen Norges Vel, som under kongelig beskyttelse fikk i oppdrag å bygge landbruksnasjonen Norge. Det var så langt tilbake som i 1809. 

I årene etter ble Norges Vel det man i dagens språkdrakt ville kunne kalle «Norges første inkubator». Norges første universitet, Norges første meieri (nå Tine), starten på samvirkebevegelsen og flere av bondeorganisasjonene har sitt utspring i Norges Vel. Senere har organisasjonen vært med helt i oppstarten av landets oppdrettsnæring og den nye algenæringen som nå er i ferd med å blomstre opp. 

Klima og matsikkerhet Mye av den matproduksjonen vi har i Norge i dag er bygd på skuldrene av det bevisste arbeidet som ble startet for over 200 år siden. Samtidig har både industrialisering og globalisering gitt nye muligheter og utfordringer. 

Med dette historiske bakteppet vil vi våge påstanden om at Norge, og verden for øvrig, nå står overfor vel så store utfordringer som hungersnøden. Grunnleggende utfordringer som klimaendringer, matproduksjon og matsikkerhet er allerede på agendaen, men vi er overbeviste om at den krisen vi nå er inne i vil aktualisere disse temaene i enda sterkere grad.  

Der de syke nå er avhengige av mange varme hender i jobb, er landbruket avhengig av villige og hjelpsomme hender for å holde matproduksjonen i gang.

Nå er ikke flaggermus en del av det norske kostholdet, men historien viser at viruspandemier ofte oppstår i kontakt mellom mennesker og dyr. På den globale siden må vi derfor øke oppmerksomheten enda mer på dette forholdet mellom dyrehelse og folkehelse. Her kan vi med fordel dele enda mer av våre erfaringer med den norske modellen.  

Videre viser en verden i isolasjon oss med all tydelighet hvor sårbare vi er, og dette gjelder ikke bare smitte. Der de syke nå er avhengige av mange varme hender i jobb, er landbruket avhengig av villige og hjelpsomme hender for å holde matproduksjonen i gang. Debatten om hvordan vi ivaretar vår matsikkerhet kommer med full fart i kjølvannet av korona, og den debatten finnes det ikke noen vaksine mot.  

Nye grep Det er da vi må lære de gode leksjonene av historien. Vi må åpne opp og spørre «hva nå?». Det er en tid for alt, og kanskje krever klimakrisens og koronaens tid helt nye grep? Vi snakker på ingen måte om isolasjonisme, men vi ser allerede at lokal produksjon har fått større oppmerksomhet. Hvordan kan vi legge til rette for utviklingen av lokale verdikjeder i tiden fremover, både med tanke på klima og matsikkerhet? Hvordan kan vi ta opp igjen bruken av gamle norske kornsorter, som muligens er bedre til å takle fremtidens klima enn de vi bruker i dag? 

Disse, og mange andre spørsmål, kommer på agendaen når den selvpålagte isolasjonen er over. Og diskusjonen er internasjonal. Blant annet har FN invitert til et toppmøte om bærekraftige matsystemer allerede til neste år. 

Løfte i flokk I 1809 ble det vist handlekraft og initiativ for å bygge en bedre fremtid. I Norges Vel har vi helt siden da redefinert vårt samfunnsoppdrag ut fra samtidens behov, men fortsatt innen matproduksjon. Nå kan mye tyde på at ringen er sluttet og at vi er tilbake til mange av de samme problemstillingene som vi startet med. Dette er utfordringer vi skal være med å diskutere og finne løsninger på.

Heldigvis har det kommet langt flere inkubatorer og miljøer for nyskaping i Norge siden den gang. For nå må vi åpne opp, finne bærekraftige løsninger og løfte i flokk. Vi skal bidra med vår del innenfor næringsutvikling og jobbskaping, men også med arenaer for debatt og nytenkning.