Rausjødalsosten fra 1856 er tilbake

Ostelansering: Øyvind Ørbeck Sørheim (t.v.), administrerende direktør i Norges Vel på Rausjødalen sammen med Ingulf Galåen, gründer og leder av Galåvolden Gård som har laget osten, og Arve Bjørnstad som er eier og mangeårig ildsjel bak Rausjødalen.

Ostelansering: Øyvind Ørbeck Sørheim (t.v.), administrerende direktør i Norges Vel på Rausjødalen sammen med Ingulf Galåen, gründer og leder av Galåvolden Gård som har laget osten, og Arve Bjørnstad som er eier og mangeårig ildsjel bak Rausjødalen.

Rausjødalen Setermeieri er Europas første fellesmeieri nord for Alpene og meierisamvirkets vugge. Her ble Rausjødalsosten produsert for 165 år siden, men kun i to sesonger. Heldigvis sørget Norges Vel for at oppskriften ble skrevet ned.

Rausjødalen har en spesiell plass i norsk landbrukshistorie. Det var her det første samvirkemeieriet ble bygget i Norge, og det regnes på mange måter som Tines arnested. 24. januar 1856 ble Rausjødalen Meieri stiftet av 30 lokale bønder. Norges Vel hadde et sterkt engasjement i meieriet og bevilget et lån på 700 speciedaler, samt midler til lønn for en sveitser.

Ville gjenskape den historiske osten

For fire år siden gikk gode krefter fra Rørosmeieriet, Tine, eier av Rausjødalen Setermeieri, Arve Bjørnstad, og Galåvolden Gård på Røros sammen for å gjenskape den spennende og historiske osten.

Rausjødalsost.jpg

Det er ikke bare-bare å lage en ost som ble produsert under helt andre forhold, og da Rausjødalsosten skulle gjenskapes måtte oppskriften tilpasses ny teknologi og kunnskap, samt tilfredsstille Tines ulike krav som blant annet bruk av pasteurisert melk. Prøving og testing har nå gitt et fantastisk osteresultat, skriver avisen Arbeidets rett.

Hentet dyktige fjøsrøktere fra Sveits

Det var i begynnelsen av 1850-årene at Norges Vel henter dyktige fjøsrøktere fra Sveits for å lære bønder bedre dyre- og melkestell.

Frem til slutten av 1800-tallet var fjøsstell et nedprioritert arbeidsfelt. Det var vanlig blant norske og nordiske bønder å ha flere dyr enn det vinterfôret ville holde til. Buskapen levde dermed på sultegrensa gjennom hele vinteren, og det var en kalkulert risiko for at en del dyr ville sulte i hjel før det atter ble vår og mulighet for å slippe dyrene ut på beite. Mange dyr ga mye gjødsel – som var viktig for kornbønder – og muligheter for inntekter ved salg i beitesesongen. Men de sulteforede kyrne produserte lite melk.

Norges Vel bestemte seg for å gjøre noe med denne situasjonen, og mellom 1850 og 1870 ble sveitsiske fjøsrøktere (derav yrkestittelen sveitser) og ystere rekrutterte til Norge for å lære norske bønder bedre dyrestell og melkebehandling.

Allerede i 1858 ble det opprettet to nye meierier i Nord-Østerdal og ett i Nittedal, og fra 1860 ble flere meierier og ysterier startet. Mange av disse fikk lån fra Norges Vel.

Rausjødalen geiter på taket.jpg

 



Anne Tollerud