Samler hele norskekysten i ett tareselskap

Norsk Taredyrkerforening og Algenettverk Nord har samlet seg i Norwegian Seaweed Association. Det nye selskapet består av 25 bedrifter fra Finnmark i nord til Flekkefjord i sør. Målet er å løfte fram ei ny marin næring for Norge.

Allerede i dag er det mye tang og tare i maten du spiser, og nå vokser det frem flere initiativ langs kysten av bedrifter som prøver seg som taredyrker.

- At vi må dyrke og nytte flere ressurser fra havet i framtiden er det ingen tvil om, Norge må bruke sitt naturgitte konkurransefortrinn, den rene produktive kystlinja. Tare har en kort vekstsesong og ved å utnytte vår lange kyst kan vi utvide høstevinduet og leveranser - hvis vi samarbeider, sier Marit Gjerstad. Hun har ansvaret for Norges Vels arbeid med å utvikle tare til en bærekraftig norsk kystnæring.

Skal vi lykkes må hele landet jobbe sammen

- Havets grønnsaker, tang og tare, vil bli en viktig ingrediens i flere forskjellige produkter og noe næringsmiddelindustrien vil trenge for å utvikle seg i en mer bærekraftig retning, sier Gunnar Skjellvik som er nyvalgt styreleder i Norwegian Seaweed Association.

- Skal vi lykkes i å etablere en ny marin næring må hele landet jobbe sammen, nå må vi lære av tidligere forsøk der aktørene satt på hvert sitt nes og ville løse alt alene, for da kommer vi ingen vei, sier Skjellvik.

En av løsningene for et mer bærekraftig havbruk

Med seg i styret har Skjellvik blant annet Silje Steinsund som nestleder. Steinsund dyrker tare i selskapet Ocean Forest, og er opptatt av bærekraft.

– Dyrking av tare kan være en av løsningene på veien mot et mer bærekraftig havbruk. Tare «spiser» næringssalter som er i vannmassene og bruker sollyset til å vokse. Det trengs ingen fôring eller bruk av ferskvann, og tare lagrer effektivt CO2. Altså, noe av det mest bærekraftige du kan spise i dag, mener Steinsund.

Markedsarbeid har vært en utfordring

Marit Gjerstad har gjennom de siste årene erfart at det er lett å samarbeide om produksjonsrelaterte utfordringer, mens markedsaktiviteter ofte er litt vanskeligere.

– I dag er produksjonen liten og det nasjonale og europeiske markedet har så vidt fått opp interessen for tare. Det gjenstår dermed mye markedsarbeid. Det er stor interesse, men lav kunnskap om hvordan tare kan brukes for eksempel som ingrediens. Tare har den spennende umamismaken som vi ellers finner i kjøtt og fisk, inneholder jod som folk flest mangler og har salter som kan erstatte bordsaltet vårt. Andre goder av tare oppleves også, særlig i Asia. Rett og slett bedre folkehelse, slår Gjerstad fast.

Norges Vel har arbeidet med næringsutvikling innen tare i 10 år, og ser at det begynner å bli fart på sakene, så lenge det gode samarbeidet fortsetter.

Optimistisk for ny organisasjon med nasjonalt perspektiv

Heidi Meland fra Kigok har ledet Algenettverk Nord og ser optimistisk på fortsettelsen i den nye organisasjonen Norwegian Seaweed Association.

– At vi har et nasjonalt perspektiv og ikke begrenser oss til et regionalt område vil være viktig. Nå er det ikke Nordland, Trøndelag eller Vestland, vi skal bygge ei ny næring for Norge, da må alle dele og samarbeide så mye som mulig. Det er god stemning for det, og mye ligger til rette for at vi kan lykkes, sier Meland.

Avansert samarbeid i hele verdikjeden

Det er fremdeles mye uløst i hele verdikjeden så det er verdt å minne om at det tar flere tiår å bygge opp en robust og bærekraftig ny næring. Nettverket er i gang med å løfte satsingen opp til et avansert samarbeid i hele verdikjeden gjennom Arena-programmet som har søknadsfrist i september i år.

- Vi er godt i gang med å utvikle en ny næring, men det krever tålmodige politikere, virkemiddelapparat og et godt regelverk, avslutter Gunnar Skjellvik.