Smarte energiløsninger på gårdsbruk
Tore Filbakk har reist Norge rundt på jakt etter bønder som har tatt neste steg med fornybar energi. Disse gårdbrukerne utnytter energilagring og energistyring for å få maksimalt ut av gårdens ressurser.
- Gjennom vårt arbeid med fornybar energi i landbruket, ser vi at mange norske bønder også er nysgjerrige på hvilke muligheter teknologi for energilagring og energistyring kan gi, sier Norges Vels fornybarekspert Tore Filbakk. Reisen hans resulterte i artikkelserien smarte energiløsninger på gårdsbruk.
Energilagring gjør energien tilgjengelig på tidspunkter hvor den trengs. Energistyring handler om å bruke energien på en smart måte, slik kalkunprodusent Hanne Guåker på Ringsaker har gjort.
Bioenergi og varmeveksler
Hos Hanne varmes driftsbygningene opp av en halmfyr som fyres med en blanding av halmballer og rundvirke uegnet til trelast eller papirproduksjon. Varmen fra fyren lagres i vanntanker i veggene i huset rundt fyren.
For å begrense bruk av halmfyren har Hanne satt inn en luft-til-luft varmeveksler i to av kalkunhusene. Varmeveksleren sørger for at varm luft som strømmer ut bidrar til å varme opp kald luft som føres inn. Dette gir lavere energibruk og kostnader til oppvarming, reduserer risiko for kaldras på vinteren og gir et optimalt klima for dyra.
På Biskoplien Nedre mater Hanne Guåker rundvirke i halmfyren som har vannmagasin på 41 tusen liter i veggene.
- Bønder som vurderer ulike energiløsninger på gården bør først gjøre seg godt kjent med sitt eget energibehov, da dette er et viktig faktagrunnlag for valg av riktig løsning, sier Hanne.
For hennes del, var en styrende faktor behovet for nok og rimelig energi for å kunne holde kalkunhusene tørre ettersom dette er viktig for å senke smittepresset gjennom innsettene.
Forutsigbarhet og lavere strømregning
Gjennom flere års arbeid med fornybar energi i landbruket, har Tore snakket med mange gårdbrukere. En utfordring for mange er at gården ligger langt ut i strømnettet, med strømlinjer som ikke tåler for store belastninger.
- Smart bruk av energilagring og -styring kan gi bønder mer forutsigbarhet og lavere strømregning. I tillegg vil det kunne komme samfunnet til gode i form av en jevnere belastning på strømnettet, hvilket reduserer behovet for nye strømlinjer som gir naturinngrep og høyere nettleie, sier Tore.
Solceller og batteri
På Røysland gård i Rogaland bruker Kjell Ivar Ueland gamle el-bilbatterier fra Nissan Leaf til å kutte effekttopper i strømforbruket.
- Gården vår har eget slakteri og denne driften fører til et svært ujevnt strømforbruk på gården, med tidspunkter hvor elektrisitetsbehovet er betydelig høyere enn ellers i døgnet. Dette resulterer i høye effekttopper, som er kostbart på grunn av tarifferingen av effekt. Batteriene fungerer som en ressurs for å minske disse toppene, og dermed redusere strømregninga, sier Kjell Ivar.
På Røysland gård kutter Kjell Ivar Ueland effekttopper med brukte elbilbatterier, styringsenhet i skapet til høyre.
Han ønsker også å utvide bruken av batteriene til nødstrøm ved strømbrudd. Måten å gjøre dette på er å sette opp en prioriteringsliste for å sikre at viktige laster opprettholdes frem til strømmen er tilbake. Batteriene vil da kun levere strøm til lastene på denne listen.
Batteriene er bare en liten del av totalprosjektet:
- På Røysland jobber vi målrettet for å bli selvforsynt med grønn energi fra vann, vind, flis og biogass. I dag har vi solceller og gjenvinning av varme fra kjøle- og frysemaskiner. Det vi har mest fokus på, er beredskap for matproduksjon i en kommende krisetid, sier Kjell Ivar.
Har gjort hjemmeleksa
- Norges Vel ønsker å legge til rette for at gårdbrukere kan ta i bruk løsninger for å produsere egen energi og ta i bruk smarte energiløsninger. Men, som Hanne Guåker også påpeker, før man går i gang er det viktig å kartlegge eget energibehov, hvilke tekniske løsninger som finnes og gjeldende rammevilkår. Bøndene vi har snakket med her har gjort hjemmeleksa si, og har hatt realistiske forventninger til hva de kan få til, avslutter Tore.
Sjekk ut alle artiklene om smarte energiløsninger
Arbeidet med å lage artiklene er støttet av Landbruksdirektoratet gjennom programmet “Nasjonale tilretteleggingsmidler i landbruket”.