Bokhvete
Det er fullt mulig å dyrke bokhvete i Norge og vi kunne ha produsert noe av de rundt 300 tonn med bokhvete vi importerer hvert år. Bokhvete er særlig interessant å ha i et vekstskifte med ensidig økologisk kornproduksjon, den krever lite næring og konkurrerer godt mot ugras.
Til tross for navnet er bokhvete ikke i slekt med våre kornarter og vil derfor ikke bidra til å oppformere sykdommer og skadedyr til hverken korn, oljevekster eller belgvekster.
NORSK ØKOLOGISK
BOKHVETEPRODUKSJON
Fra mulighet til marked via produsentsamarbeid.
Prosjektleder
Samarbeidspartner
NIBIO v/ Chloé Grieu
Finansiering
Landbruksdirektoratet
Dyrker du bokhvete? Vil du gjerne kjøpe norsk bokhvete? Ta kontakt!
Bokhveten er heller ikke spesielt næringskrevende, den vokser raskt og dekker jorda slik at ugraset ikke kommer til. Det er en plante som ikke er glad i frost og krever en lang sesong, men flere bønder har lyktes med å dyrke bokhvete både i Agder, Innlandet og Vestfold. Likevel er det svært lite bokhvetedyrking i Norge i dag, selv om flere bruker bokhvete som fangvekst eller i fangvekstblandinger.
Næringsrike frø
Bokhvete inneholder ikke gluten og brukes derfor mye i glutenfrie melblandinger og ferdigprodukter. Frøet til bokhveten er omgitt av et tykt skall, men når det er fjernet benyttes den som hele frø, som gryn eller som mel.
Protein-innholdet i bokhvete er som regel høyere enn i korn, fra 11 til 18 prosent. I tillegg inneholder bokhvete alle de essensielle aminosyrene som vi er avhengige av å få tilført gjennom kostholdet, og en god kilde til mange mineraler. Du kan les mer om helsefordelene og næringsinnholdet i bokhvete hos Norsk Cøliakiforening.
Interessant innslag i vekstskiftet
Bokhvete er spesielt interessant i økologisk dyrking av flere grunner, særlig som et innslag i vekstskiftet til ensidig korndyrking eller grønnsaksdyrking. Mye litteratur oppgir at den er lite næringskrevende og ofte blir dyrket på skrinn jord, noe som også gjør det enklere å få den til passe inn i et økologisk dyrkingssystem. I dag er det heller ingen tillatte plantevernmidler til bruk i bokhvete. I tillegg er mye av den importerte bokhveten som selges i helsekostbutikker i dag, sertifisert økologisk.
Følsom for frost
Erfaringen til dyrkere som har prøvd norsk bokhvetedyrking er at selve dyrkingen går fint, selv om bokhveten er følsom for frost og må såes sent. Bokhveteplanten vokser raskt og bare etter få uker blir åkeren hvit av blomster, som også er attraktivt for bier og honningproduksjon. Den vil fortsette å blomstre helt til frosten tar livet av den på høsten, som kan gjøre det utfordrende å bestemme tidspunkt for høsting.
Vil kartlegge muligheter for økologisk bokhveteproduksjon
Men det er bokhvetefrøets skall og hvordan skallet fjernes på en tilfredsstillende måte som den største utfordringen. Norges Vel og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har derfor gått sammen om et prosjekt som skal:
Kartlegge muligheter og hindringer, og skape nettverk blant interesserte aktører som ønsker å starte norsk økologisk bokhveteproduksjon
Teste og dokumentere flere sorter av bokhvete for norske forhold som vil gi et bedre grunnlag for storskala produksjon
Både for å gjøre det interessant å få bokhvete inn i vekstskiftet og for å sikre avsetning, vil riktig teknologi og metode for avskalling av bokhveten få mye oppmerksomhet i prosjektet. Mens bonden må vite at det vil være mulig å få avsetning på bokhveten som dyrkes, må møller, butikker og andre kjøpere vite at kvalitet, deriblant avskalling, et tilfredsstillende.
Vi håper å få med både dyrkere, møller, såvareforretninger, butikker og forbrukere på å videreutvikle verdikjeden for norsk økologisk bokhvete.