Energismart kalkunproduksjon med varmevekslere, halmfyr og solceller

En av varmevekslerne på gården til Hanne: Uteluft suges inn til venstre, varmes opp av lufta som er på vei ut, og leveres inn i kalkunhuset til høyre.

Hanne Guåker driver med kalkunproduksjon på en gård i Ringsaker. For å gjøre produksjonen mest mulig energieffektiv, har hun investert i varmevekslere, halmfyr og solceller.

Artikkelen er en del av Fornybart på gården - smarte energiløsninger

TEKNOLOGI: Varmeveksler, halmfyr og solceller

HVEM: Hanne Guåker

HVA: Kalkun

HVOR: Biskoplien Nedre på Nes i Ringsaker

Det er tre kalkunhus på gården. Ved innsett blir alle kalkunene plassert i det samme bygget. Etter som kalkunene vokser og blir større, flyttes noen over først til det andre, så det tredje huset, slik at kalkunene fortsatt har god plass.

Veggene fungerer som akkumulatortank

Oppvarmingen av både driftsbygningene og bolighuset på gården gjøres hovedsakelig ved hjelp av en halmfyr. En halmfyr er en type ovn eller kjele som brenner halm eller annen biomasse for å generere varmeenergi. Halmfyren på gården til Hanne fyres, ved behov, med en blanding av halmballer og rundvirke som ikke egner seg til trelast eller papirproduksjon. Anlegget har ikke en egen akkumulatortank, men veggene til huset rundt halmfyren holder 41.000 liter med vann, som gir god lagringskapasitet.

Hanne mater inn rundvirke i halmfyren.

Luft-til-luft varmeveksler

For å begrense bruken av halmfyren, er det i tillegg satt inn luft-til-luft varmevekslere i to av kalkunhusene. En luft-til-luft varmeveksler er en enhet som overfører varmeenergi fra den varme luften som strømmer ut av et rom, til den kalde luften som blir ført inn i rommet, uten å blande de to luftstrømmene.

Inne i varmeveksleren passerer den varme luften og den kalde luften gjennom separate kanaler. Varmevekslerens vegger er vanligvis laget av et materiale med god varmeledningsevne, som tillater varmeoverføring mellom de to luftstrømmene. Varmeenergien fra den varme luften overføres til veggene på varmeveksleren og deretter til den kalde luften. På gården til Hanne bidrar varmevekslerne til å heve temperaturen på utelufta med rundt 30 °C når ventilasjonsbehovet er lite i starten av innsettet.

Varmevekslerne gir tilgang på mer rimelig energi som gir både høyere temperatur på innlufta og dermed reduserer risiko for kaldras på vinteren, men som også er et ventilasjonssystem i seg selv som sørger for et optimalt klima til dyra.

En flaskehals i produksjonen er å få tilstrekkelig overskuddsvarme å ventilere ut, slik at man opprettholder et tørt og samtidig støvfritt strøbed. Varmevekslerne bidrar til å løse denne flaskehalsen.

Reduserer energiforbruket til oppvarming

Varmevekslerne reduserer energiforbruket knyttet til oppvarming av kalkunhusene. Dette gjør at halmfyren må fyres opp sjeldnere, som også sparer arbeid. I kalkunproduksjon er det ikke utfordringer med ammoniakk i lufta, slik det kan være ved kylling- og eggproduksjon. Hensikten med varmevekslerne er derfor i all hovedsak å spare energi til oppvarming, ikke rensing av lufta i kalkunhusene.

Varmevekslerne krever noe vedlikehold - de må blant annet spyles rene med høytrykkspyler mellom hvert innsett. Kondens kan oppstå i kanalene, og dette gjør at støv fra fjøslufta klistrer seg til veggene i kanalene. Jobben med å spyle varmevekslerne tar noen timer.

Bønder som vurderer ulike energiløsninger på gården bør først gjøre seg godt kjent med sitt eget energibehov, da dette er et viktig faktagrunnlag for valg av riktig løsning

Hanne har hatt utfordringer forbundet med frost i den ene varmeveksleren. Det skulle egentlig vært froststyring i varmeveksleren, men dette manglet da anlegget ble installert. Denne feilen ble etter hvert oppdaget og korrigert, men det har i tillegg vært problemer med en frostsikring av det automatiske vaskesystemet som ikke har fungert tilstrekkelig.

Ingen kobling mellom de teknologiske løsningene

Det er ikke noen direkte kobling mellom solcellene, halmfyren og varmevekslerne. Solcellene er gjort som en egen investering for å produsere strøm. Solcelleanlegget er installert i tre omganger. I den første runden ble størrelsen på anlegget tilpasset eget strømforbruk på gården, og investeringen ble støttet av Innovasjon Norge. I etterkant ble det så installert flere solcellepaneler, uten offentlig tilskudd, for å utnytte hele kapasiteten til vekselretteren.

Ifølge Hanne, bør bønder som vurderer ulike energiløsninger på gården først gjøre seg godt kjent med sitt eget energibehov, da dette er et viktig faktagrunnlag for valg av riktig løsning. For Hannes del, var en styrende faktor behovet for nok og rimelig energi for å kunne holde kalkunhusene tørre ettersom dette er viktig for å senke smittepresset gjennom innsettene. I tillegg har hun et ventilasjonsbehov som ‘følger’ solinnstrålinga - jo mer sol, desto større behov for ventilasjon. Det vil si at produksjonen fra et solcelleanlegg stemmer godt overens med strømforbruket på gården.