Styring av overskuddsstrøm til varmtvannstank
På Østre Grundset utnyttes både bioenergi og solenergi til å dekke deler av energibehovet på gården.
På Østre Grundset, nord for Elverum, har kyllingprodusenten Mikael Løken investert i både et flisfyringsanlegg og et solcelleanlegg på gården. Ved hjelp av et enkelt styringssystem bestemmer han selv om overskuddsstrømmen skal brukes til oppvarming, eller selges ut på nettet.
Den egenproduserte strømmen fra solcelleanlegget brukes ikke bare til å dekke deler av elektrisitetsbehovet, men benyttes også til å varme opp vannet i akkumulatortanken som er hjertet i kyllinghusets varmesystem.
Artikkelen er en del av Fornybart på gården - smarte energiløsninger
TEKNOLOGI:
Solceller, flisfyring, styringssystem og akkumulatortank
HVEM: Mikael Løken
HVA: Kylling, korn, skog
HVOR: Østre Grundset gård i Elverum, Innlandet
Det er vannbåren varme i gulvet i kyllinghuset. Normalt sett er det flisfyringsanlegget som står for oppvarmingen av vannet i akkumulatortanken i varmesystemet. Gården har mye skog, og med det en god del massevirke og tørrgran som det kan fyres med.
Solcelleanlegget på Østre Grundset Gård er plassert på det sørvendte taket på kyllinghuset, har en installert kapasitet på 114 kWp, og produserer årlig rundt 80 000 kWh. Anlegget ble installert i 2019, og den gang fikk de 35 prosent støtte fra Innovasjon Norge til prosjektet. Egeninvesteringen kom totalt på mellom 800 000 og 900 000 kroner.
Kan selge eller bruke overskuddstrømmen
På solrike dager produserer solcelleanlegget ofte betydelig mer elektrisitet enn det som brukes på gården. Løken kan da velge mellom å selge overskuddsstrømmen til nettet eller bruke den til oppvarming av vann i akkumulatortanken (ved hjelp av el-kolber).
En bryter lokalisert utenfor rommet hvor flisfyringsanlegget og akkumulatortanken er plassert, gir Løken muligheten til å velge mellom de to alternativene. Når temperaturen i akkumulatortanken når sitt maksimum, dirigeres overskuddsstrømmen automatisk ut på nettet.
Styringssystem registerer strømretning og effekt
Det er installert et EOS (Energy Optimizing System), et styringssystem som registrerer strømretning og effekten i inntaket på gården. Dette sender overskuddstrømmen fra Solcelleanlegget til ekstra varmeelementer som er montert i akkumulatortanken og fungerer som et batteri. Systemet bidra også til å sikre oppvarmingsbehovet på gården ved at varmeelementene kan benyttes med energi fra strømnettet.
Akkumulatortanken
Visste du dette?
- Akkumulatortanken spiller en sentral rolle i et varmesystem. Tanken er som en stor termos som lagrer varmen frem til det er bruk for den - slik sett blir den en form for batteri i systemet.
- Varmt vann er lettere enn kaldt vann, og det varme vannet vil derfor stige til toppen i en akkumulatortank. Dette kalles sjikting.
- Ofte kan flere energikilder - som bioenergi, varmepumpe og solvarme - kobles til den samme akkumulatortanken.
- Størrelsen og utformingen av tanken bestemmes gjerne ut fra varmebehovet (mengde og temperatur, samt tidsvariasjon), type varmekilder som brukes, tilgjengelig plass i bygget og økonomiske hensyn.
Foto: Mikael viser frem akkumulatortanken med el-kolber bak, foran ser vi flisfyringsanlegget.
For å maksimere utbyttet, må bonden aktivt følge med på strømprisene og velge når det er mest lønnsomt å selge strøm på nettet, og når det er mer fordelaktig å bruke strømmen til å varme opp akkumulatortanken. Som en del av dette regnestykket, må Løken vurdere prisen på flis i forhold til å selge strøm på nettet.
Hovedsikringen hindrer utvidelse av solcellekapasiteten
Løken har egentlig et ønske om å installere enda flere solceller på et annet, vestvendt tak, men størrelsen på hovedsikringen inn til gården hindrer ytterligere utvidelse av solcellekapasiteten. En eventuell utvidelse av hovedsikringen vil i dette tilfellet utløse et anleggsbidrag forbundet med forbedring av strømnettet, noe som vil være en betydelig ekstrakostnad i et slikt prosjekt.
Det har så langt ikke vært noen utfordringer knyttet til solcelleanlegget eller styringen opp mot varmtvannstanken. Når det gjelder flisfyringsanlegget derimot, har det vært et problem at innmatingen har tettet seg på grunn av stikker i flisa. Dette har i stor grad blitt løst ved at det brukes mindre sold i flishoggeren når entreprenøren kommer og hogger.
